240 Quotes by Knut Hamsun

A shaft of sweetness shoots through me from top to toe when the sun rises; I shoulder my gun in silent exaltation.

Takva je ljubav.Ona može da uništi čoveka, i nanovo ga podigne i preporodi. Danas može da voli mene, sutra tebe, a već sutra uveče nekog stranca, toliko je nestalna. Ali može i da bude čvrsta kao nesalomljiv pečat, može neugasivo da plamti do samrtnog časa.

Mind you, they were not all that old, as people go. Suppose he was nineteen, that would make her a mere seventeen or so. Or if we were to tell the truth and say that he was only sixteen, that would make her still less—what age would that be? And there they stood.

Ah, how hard it is to manage the fateful transition to old age gracefully and calmly! Instead, convulsions, writhings, grimaces, strife with the younger generation, envy.

God preserve me from growing wise! Yes, I intend to mumble toothlessly to my deathbed bystanders: God preserve me from growing wise!

Det kan regne og storme, det er ikke derpaa det kommer an, ofte kan en liten Glæde bemægtige sig en paa en Regnveirsdag og faa en til at gaa avsides med sin Lykke. Man stiller sig da op og gir sig til at se ret frem, nu og da ler man tyst og ser sig omkring. Hvad tenker man paa? En klar Rute i et Vindu, en Solstraale i Ruten, en Utsigt til en liten Bæk og kanske til en blaa Rift på Himlen. Det behøver ikke at være mere.

Love is God’s first word, the first thought that sailed through his mind. When he said: Let there by light! there was love. And he was well-pleased with what he had made, nor did he wish any of it unmade. And love was the world’s origin and the world’s ruler; but all its ways are filled with flowers and blood, flowers and blood.

Fra min Hytte kunde jeg se et Virvar av Øer og Holmer og Skjær, litt av Sjøen, nogen blaanende Fjældtinder, og bak Hytten laa Skogen, en uhyre Skog. Jeg blev fuld av Glæde og Tak ved Duften av Røtter og Løv, av den fete Os av Furuen, som minder om Lukten av Marv; først i Skogen kom alt indeni mig i Stilhet, min Sjæl blev egal og fuld av Magt.

Jeg gik Dag efter Dag i Aaserne med Æsop ved min Side og jeg ønsket intet heller end at faa vedbli at gaa der Dag efter Dag, skjønt det endnu laa Sne og bløt Sørpe over den halve Mark.