5 Quotes by Kristin Buvik Sivertsen

Hvordan kan man ha omsorg, en følelse som vel er umulig uten kjærlighet, for noen man ikke er i slekt med? Eller noen man ikke har noe til felles med eller har valgt til å være en del av ens liv?

Alt du gjør er et symptom og ikke dine egne handlinger.

Etter det skjønte jeg at han på ingen måte ville forståes, men hates. Og han ville begrenses, han ville ha tydelige restriksjoner og rammer. Han ville ha klare beskjeder om hva han skulle gjøre til enhver tid, et system som begrenset valgmulighetene hans, som ikke åpnet for dilemmaer som viklet ham inn i sinnsyke tankerekker.

Det fenomenologiske aspektet ved behandlingen, altså møtet med pasienten som subjekt, som menneske, må selvfølgelig alltid ligge i bunnen, det er det primære. Men jeg har måttat innse at i det realpolitiske landskapet er det rett og slett ikke midler til å tilbyr årelange samtaler på sjeselongen.

I Norge liker vi så godt å tenke at alle er like og derfor må alle leve som om de er middelklasse, med blomster i vinduskarmen og duker på bordene. De som jobber i omsorgsyrkene vet jo at det ikke stemmer, de ser mennesker bade i sin egen avføring mellom duker og blomsterpotter.