23 Quotes by Annie Ernaux

Where are the eyes of my childhood, those fearful eyes she had thirty years ago, the eyes that made me?

Có lẽ niềm tự hào lớn nhất đối với ông, hay thậm chí là lời biện minh cho cuộc đời ông: là tôi đang thuộc về thế giới từng khinh miệt ông.

Puisque la maîtresse me "reprenait", plus tard j'ai voulu reprendre mon père, lui annoncer que "se parterrer" ou "quart moins d'onze heures" n'existaient pas. Il est entré dans une violente colère. Une autre fois : "Comment voulez-vous que je ne me fasse pas reprendre, si vous parlez mal tout le temps!" Je pleurais. Il était malheureux. Tout ce qui touche au langage est dans mon souvenir motif de rancœur et de chicanes douloureuses, bien plus que l'argent.

La profusion des choses cachait la rareté des idées et l'usure des croyances.

Sauver quelque chose du temps où l'on ne sera plus jamais.

Hvilke historier er det vi forteller om oss selv? Hvilke øyeblikk var det som endret vårt fundament? Ernaux tar oss med 60 år tilbake og forsøker å gi ord til hva en enkelt hendelse kan gjøre med en liv. Hun skriver sterkt om makt, skam og seksualitet, og opphever skillet mellom det private og det menneskelige.

Det er ikke lenger meg, og heller ikke Annie D, som står i sentrum. Det som finner sted i korridoren i feriekolonien, forandrer seg til en situasjon dypt forankret i uminnelige tider og kjent overalt på jorden. Hver dag og alle steder i hele verden finnes det menn som står i en sirkel rundt en kvinne, rede til å kaste stein på henne.

Wer die Schule hingegen ohne Abschluss verließ, lernte früh, sich unwürdig zu fühlen, er war 'unfähig'. Das Loblied auf die Bildung verschleierte die Tatsache, dass Zugang zu ihr beschränkt war.

Tutto si cancellerà in un secondo. Il dizionario costruito termine dopo termine dalla culla all’ultimo giaciglio si estinguerà. Sarà il silenzio, e nessuna parola per dirlo. Dalla bocca aperta non uscirà nulla. Né io né me. La lingua continuerà a mettere il mondo in parole. Nelle conversazioni attorno a una tavolata in festa saremo soltanto un nome, sempre più senza volto, finché scompariremo nella massa anonima di una generazione lontana.