52 Quotes by Peter Wessel Zapffe

En natt i lengst forsvundne tider våknet mennesket og så seg selv... da dyrene kom til sine vannhull, hvor han ventet dem av gammel vane, da kjente han ikke lenger tigerspranget i sitt blod, men en stor salme om lidelsens broderskap mellom alt som lever.

The modern barbarity of ‘saving’ the suicidal is based on a hairraising misapprehension of the nature of existence.

Her er rummelig og bredt, her slår vi oss ned i en grushaug og spiser mat og drikker saft og ligger på ryggen med sprikende knær og røker pipe, mens blikket går lange turer på himmelen med hodet ned.

Jeg ligger og kjender at jeg hader dette forbandede fjeld, fordi det har makt over mitt sind. Hvad vil du mig - at jeg er kommet de utalte mil fra en blidere egn for å slite mig ut på dine endeløse skråninger og dingle som en misdæder over utslettelsen?

I disse sekunder, som koncentrationen gjør tidløse, oplever jeg hvordan hele min skjæbnes brede væv løper sammen til en eneste tråd i denne passage på en tolv-femten forbitrede fingertak.

Det er tre ting en mand vil ha for sig selv, og det tredie er soveposen.

Men hensigten, spør folket, meningen, maalet? Der er ingen hensigt, der er intet maal. Tindesporten er meningsløs som selve livet, - derfor kan dens trolddom aldrig dø.

To bear children into this world is like carrying wood to a burning house.

Timer - timer i fjeldene. I mørke kan hænde, i uveir og kamp - Og de lyse, ugripelige, de av forfærdelig skjønhet. Dem du nødig nævner, og aldri kan dele med nogen, fordi de tilhører din sjæls ytterste ensomhet.